Her brenner det i Bergen

Den gode nyheten er at ingen har omkommet i brann så langt i år. Det har ikke skjedd siden 2008.

Bergen er igjen i ferd med å legge bak seg et år med flere storbranner. Her er et lite utvalg:

21. mai ble seks personer skadet i en boligbrann i Nedre Hamburgersmauet.
26. mai brant det i et hus på Torget.
Tre bygninger ble totalskadet i en storbrann i Vaskerelven i forrige måned.

Ved å klikke på punktene i kartet nedenfor kan du se nærmere på de 333 brannene som er registrert i Bergen så langt i år.

333 branner i Bergen i år

Én god nyhet peker seg imidlertid ut når du ser nærmere på statistikken: Ingen har så langt omkommet i brann i Bergen kommune i 2015.

Dersom den trenden fortsetter i brannmåneden desember, vil det være første gang på åtte år at Bergen fullfører et år uten dødsfall. Det samme skjedde i 2004 og i 1997.

- Vi håper at tallet er null når kalenderen viser 2016. Antall omkomne har ligget mellom null og fem de siste ti årene, sier informasjonsleder Trine Sivertsen Sommerlade i Bergen brannvesen.

Hittil i år har det kommunale brannvesenet rykket ut til 180 boligbranner i Bergen. Det er cirka samme antall som året før.

Mer enn halvparten av brannene startet på kjøkkenet.

- Hvert eneste år er det komfyren som er årsak til de fleste branner. Noe skyldes at folk glemmer å slå av mat som står til langkoking. På kvelds- og nattestid starter branner fordi beboere sovner fra maten sin, sier Sommerlade.
Det har oppstått til sammen 18 branner i områder som er definerte som brannsmittestrøk. Og dem er det ikke akkurat få av i Bergen, særlig i sentrum.

- Det er en liten oppgang fra i fjor, da vi hadde 13 slike branner. Det er likevel så små tall at det ikke er grunnlag for å si at det er en trend, sier informasjonslederen.
MYE RØYK: En buss brenner i Kalfarveien 12. november i år.
Til sammen har Bergen brannvesen gjennomført 2.472 utrykninger så langt. Nær halvparten av disse, 45 prosent, var falske alarmer.

Bergens populære brannmenn og -kvinner løper ikke bare rundt og slukker branner, om du trodde det. En vel så viktig del av jobben er å bidra når naturen slår seg vrang.

I 2014 var det først og fremst ekstreme nedbørsmengder som sto for brorparten av ikke-brannrelaterte utrykninger. I år: Vind.

- Det har vært mange «vind-oppdrag» - særlig i januar, da ekstremværet «Nina» kom. Da måtte vi ut og sikre bygg, løse gjenstander og annet som representerer fare for folk og bygg, sier Sommerlade.